Beskrivelsen av likkledet i Torino er mange. Internett har mye informasjon om emnet. Vi har klippet litt fra den katolske kirkes hjemmeside (http://www.katolsk.no" href="http://www.katolsk.no/" target="ramme2">http://www.katolsk.no) om emnet. Det er særlig den katolske kirke som har vist interesse for dette klenodiet, men alle kirkesamfunn følger likkledet med stor interesse. Her kommer informasjon:

Da den døde Jesus Kristus ble tatt ned fra korset, ble legemet hyllet i et linklede sammen med myrra og aloe og lagt i en ny grav. Vi leser fra bibelen: (Matt 27,59; Mark 15,46; Luk 23,53; John.19,39-40: Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. De tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder

Dette skjedde i stor hast av hensyn til den forestående jødiske påskefesten. Da Peter og Johannes løp ut til graven søndag morgen, fant de ikke noe annet enn likklærne (Joh 20,7) Lukas 24,12 Peter sto likevel opp og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Så gikk han hjem, fylt av undring over det som hadde hendt.

Kristus var stått opp fra de døde. Hvor ble det siden av dette likkledet? Historikeren Marlen Eordegian fra universitetet i Jerusalem har studert flere manuskripter i Israel og Armenia som taler om eksistensen av Kristi likklede i Edessa lenge før årtusenskiftet. I hele Det nære Østen æret man i det første årtusen det såkalte Ikon Acheiropoietos («Kristusbilde som ikke er laget av menneskehender») fra Edessa, i dag Urfa i Øst-Anatolia i Tyrkia. Kongeriket Edessa var en romersk vasallstat som allerede på 100-tallet hadde antatt kristendommen som offisiell religion.

Jødekristne flyktninger fra Palestina skal ha brakt likkledet dit. Etter at romerne annekterte Edessa, brøt det ut kristenforfølgelser i landet, og likkledet ble gjemt unna. Først i år 544, da Edessa ble beleiret av den persiske hæren under Chosrau I den Store, ble kledet tilfeldigvis oppdaget i et hulrom i byens høyeste port. I 545 undertegnet keiser Justinian den Store en våpenstillstand med perserne, og han reiste en veldig kirke i Edessa som i likhet med katedralen i Konstantinopel var viet til Hagia Sofia, «den guddommelige visdom». På høyre side av apsis ble likkledet oppbevart i et prektig kapell. Etter den islamske erobringen i år 638 forble kledet i kapellet, men de nye makthaverne nektet offisielle prosesjoner, som overalt i deres maktområde.

Etter den seierrike bysantinske fremmarsjen under keiser Konstantin VII Porfyrogennetos kom likkledet i år 944 til Konstantinopel, hvor det ble inntil de vestlige korsfarerne erobret byen i 1204. Men da forsvinner det sporløst.

Knapt 150 år senere, i 1352, dukker det opp et likklede i Frankrike. Var dette en forfalskning, eller var det identisk med Ikon Acheiropoietos? Og hvor hadde det vært i mellomtiden? Likkledeforskeren Maria Grazia Siliato hevder at dette Kristusbildet er identisk med likkledet i Torino. Pollenanalyser ser ut til å peke i samme retning, at Torino-kledet har vært i Palestina, det sørøstlige Anatolia og Konstantinopel. Pollenrester kan nemlig avsløre hvor i verden en gjenstand har befunnet seg. De forskjellige teoriene om hvor likkledet har overlevd og hvor og hvordan det har vært gjemt, er meget interessante, men ingen av dem kan bevises entydig, understreker ekspertene i Torino. Dersom det lyktes historikere å dokumentere at ikonet og kledet er det samme, ville det være en endelig gjendrivelse av påstandene om at kledet i Torino er en forfalskning fra senmiddelalderens Frankrike. (sitat slutt)

Historien om linkleddet i Torino

(Knut Sørsdal) For noen tiår siden kom det en bok på markedet om likkledet i Torino. Dette var like før man forventet at ny forskning skulle avgjøre alderen på kledet. Boken beskrev tøyets historie og viste fotografier av et klede av lin som viser forsiden og baksiden av en 180 cm mannskropp. Da det ble fotografert for første gang på slutten av 1800-tallet viste det seg at avtrykket var et fotografisk negativ avtrykk. Spekulasjonene om dette hadde frem til boken vært konsentrert rundt to punkter:

Hvordan kunne man lage et avtrykk av en mannsperson i et linklede som et negativt fotografi som var flere hundre år gammelt? Dette hadde man aldri fått noen forklaring på. Fra den avdøde personens kropp måtte det i en kort stund blitt sendt ut en kraftig energipuls som hadde skapt avtrykket. Etterpå måtte kroppen ha forsvunnet fra kledet. Man hadde forsøkt på ulike forklaringer. I 1997 uttalte en forsker ved navn McCrone til britisk presse at de menneskelige ansiktstrekk som kan ses på kledet, er fargespor. Han sier i sin bok, som kom ut i Storbritannia i mars 1997 og inneholder de siste nye vurderingene av likkledet, at en mann må ha smurt ansiktet og deler av kroppen inn i oker. Mannen har så slått kledet om seg og deretter stenket det med sinober for å få det til å ligne blod. Denne teorien er siden blitt tilbakevist av andre forskere. Til å være et slikt falsum er detaljene for mange. Tradisjonen hadde pekt ut nettopp dette kledet som Jesu linklede. Avtrykkene viste en mann som hadde blitt korsfestet, det var kjørt et spyd inn i siden, man så avtrykk etter naglemerker i hendene og blodstriper som etter piskeslag. Det mest kjente ved kledet er ansiktsavtrykket av en mann som har en krone av torner på hodet. At det hadde vært mulig å bevare et linklede gjennom flere hundre år med slike merker var i seg selv et mysterium. Men det kunne vært et falsum i likhet med de store mengder trefliser man hadde etter Jesu kors (som etterhvert kunne brukes til å rekonstruere en mengde kors) - Mannspersonen kunne f.eks. vært malt på kledet.

Så da moderne forskning avslørte at avtrykket ikke var noe falsum, og at det i tillegg ikke var blitt dannet på noen naturlig måte, ble overraskelsen stor. I 1988 mente man å kunne avkrefte at det var avtrykk etter Jesu legeme da tre laboratorier tidfestet kledet ved C14-datering til perioden 1260-1390. Dette var et antiklimaks for mange mennesker som mente det var Jesu linklede. Likevel var mysteriet der fortsatt Hvem hadde vært svøpt i kledet og hvordan kunne bildet i kledet blitt dannet?

Når det i ettertid kan vise seg at at resultatene av dateringenkan ha vært feil, starter spekulasjonene igjen.Vi vender tilbake til webside:

(http://http://www.katolsk.no" href="http://www.katolsk.no/" target="ramme2">www.katolsk.no) Grunnen ble revet bort under forskningen med alle dens argumenter, belegg og sannsynligheter da Kirkens ledelse i 1988 besluttet å la likkledet bli C14-datert for å komme til en avklaring. En C14-datering er basert på det radioaktive karbon 14, som finnes i alt organisk materiale, og som brytes bare ganske langsomt ned. Med avansert laboratorieutstyr kan man måle seg frem til hvor gammelt materialet er. C14-målingen ble utført på tre forskjellige laboratorier i London, Oxford og Tuscon i Arizona i USA, og alle tre kom til det samme resultat: Likkledet måtte være fra årene 1280-1340

Men da forskerne var kommet seg over det første sjokket, begynte de å sette spørsmålstegn ved metodens anvendelighet. Det er ikke mye fornuft i å bruke den i en sammenheng som denne, mener arkeologen Bernhard Andreae, som i en årrekke har ledet det tyske arkeologiske institutt i Roma. Innenfor arkeologien pleier man å bruke en C14-datering til å finne det riktige årtusenet, ikke århundret, understreker han.

En mulig feilkilde er brann- og vannskader fra brannen i Chambéry i 1532. Både kjemiske og biologiske påvirkninger som følge av brannen kan ha betydning for stoffets innhold av karbon 14, forklarer Andreae. Det samme gjelder vannet som ble brukt til å slukke brannen, reparasjonene som de fromme klarisserne utførte, og soten fra de mange levende lys som var tent når likkledet var utstilt.

Nye undersøkelser

Laboratorieforsøk med lignende tekstiler fra antikken har gitt overraskende resultater. Den russiske fysikeren Dimitri Kutsnetsov mener at karbon-14-dateringen fra 1988 var «forfalsket». Ved en undersøkelse fant lederen av Sedov-laboratoriet i Moskva ut at en del av kledet inneholdt «en påfallende og sjeldent stor konsentrasjon av radioaktivt karbon», som skyldes en ytre påvirkning. Kutsnetsov simulerte brann og kunne deretter konstatere at stoffet i følge målingene var blitt flere hundre år yngre enn det hadde vært tidligere. Etter Kutsnetsovs datering stammer likkledet fra perioden 100 f.Kr - 200 e.Kr.

Men heller ikke dette kan eliminere usikkerheten. Teologen Ghiberti betegner det som interessant det Kutsnetsov har funnet frem til, men mener at hans beregninger og korreksjonstabeller ennå er for usikre. På det nåværende tidspunkt stiller Kirken ikke ytterligere materiale til rådighet for nye C14- dateringer, tilføyer Ghiberti. Rent bortsett fra at det går alt for hardt ut over stoffet, vil det ikke endre noe ved usikkerheten. Dessuten er det meningen at likkledet skal stilles ut igjen i det hellige år 2000, og alle ressurser er satt inn på forberedelsene, sier han.

Et sterkt argument for at det fortsatt kan dreie seg om et klenodium fra Jesu tid er tilstedeværelsen av pollenrester fra planter som fantes i Jerusalem på Jesu tid og fra de mynter som romerne brukte. Et viktig argument for at dateringen kan ha vært feil er at det ble gjort feil under målingene. Dette er svært vanlig under C-14 tester.(sitat slutt)

(Knut Sørsdal) Professor Tor Henning-Iversen, daglig leder i Plantebiosentert ved Institutt for biologi ve NTNU i Trondheim, mener målingene var feil.Og han har en teori for hvordan man kan bekrefte linkledets alder på nytt. Kledet ble kokt i olje 1503 som kan ha påvirket måleresultatene. Nye tester av disse oljerestene kan påvise at kledet er fra Jesu tid, mener han.

Dersom Universitetet i Trondheim klarer å bekrefte at linkledet i Torino er fra Jesu tid, vil dette være en sensasjon som vil sette Trondheim på verdenskartet i likhet med OL for Lillehammer.